فعل در زمان حال، حالت و چگونگی چیزی را که در حال حاضر اتفاق افتاده است و یا برای یک عملی عادت و تکرار انجام میشود
| Jeg går nå. | من الان میروم |
| Barnet sover godt. | بچه خوب میخوابد |
برای ساختن فعل زمان حال در نروژی, معمولان به آخر فعل (r) اضافه میکنیم:
| حالت مصدری | ریشه اصلی فعل | زمان حال |
| å spise | spis | spiser |
| å kjøre | kjør | kjører |
| å leve | leve | lever |
| å gå | gå | går |
تطبیق
در زبان فارسی برای ساختن زمان حال ساده کلمه » می » را به اول ریشه اصلی فعل زمان حال اضافه میکنند. در زمان حال ساده فعل در اشخاص مختلف صرف گشته و به پسوندهای م – ی – د و یم – ید – ند ختم میگردد
Vi lager vanligvis presens ved å sette -r etter infinitiv: spise – spiser. Noen
veldig vanlige verb har irregulær presens:
å gjøre – gjør
å si – sier
å spørre – spør
å være – er
Vi bruker presens når vi snakker om noe som skjer akkurat nå eller veldig ofte, eller om en situasjon som er aktuell nå.
Nå skriver vi et brev.
Jeg spiser lunsj klokka 12 hver dag.
Hun bor i en ny leilighet.
Vi kan også bruke presens om framtid når det er en klar kontekst. Ofte er det et tidsuttrykk som forteller at vi snakker om framtid.
Neste uke reiser vi til Frankrike.
Hva gjør du i morgen?